Mine første mexicanske cupcakes

I dag har jeg trimmet og forbrent over 800 kcal og satt formelt i gang med brudeslankingen. Så hvilken bedre anledning da for å lage cupcakes?

Jeg har gledet meg til å lage cupcakes etter jeg gikk bananas i den butikken. Men jeg merker at jeg må øve meg litt ja. Det er ikke det samme å lage cupcakes med produkter her som hjemme...dessuten mangler jeg litt utstyr. Gassovn er ikke helt enkelt, det er kun undervarme, og på termometerskalaen står det bare 1-2-3-4-5. Så da må jeg ta det litt på gefilen...og følge med.

Deigen ble så som så, men mitt største problem var smørekremen....Jeg måtte lage to stykker, den første ble klumpte og ekkel så jeg kastet den. Den andre slet jeg med noe voldsomt. Jeg har bare en sånn håndmikser, som egentlig er en stavmikser, men som man kan feste på en liten visp. Men det gikk jo ikke...det sprutet over alt på hele kjøkkenet, jeg ble klissete og sur selvfølgelig og måtte skrike litt. Men det ble nå til noe til slutt...ikke at den smakte særlig godt, men med litt konditorfarge, glitter og blomster så ble de ganske fine. Og sine jeg slanker meg så trenger jeg jo ikke å spise de heldigvis! (måtte smake på 1 da...den var litt god...men skal ikke ha mer...NEI!)

Håper øvelse gjør mester! Skal ikke gi meg med det første....er ikke min stil...

Sees!

Velkommen til min blogg

Etter lang tid hvor jeg har fundert på om jeg skulle begynne å blogge har jeg endelig bestemt meg og opprettet en blogg. Så...velkommen!

Her har jeg lyst til å dele noe av det jeg opplever i Mexico. For de som ikke vet, så har jeg startet livet litt på nytt. Jeg dro fra alt hjemme i Norge, over Atlanterhavet, for å bosette meg her sammen med mitt livs store kjærlighet, Juan Pablo. Vi skal gifte oss i april og er veldig lykkelige sammen. Men livet er komplekst og det er ikke dermed sagt at jeg er fullkommen bare fordi jeg endelig får være sammen med mannen jeg elsker. Det å bosette seg, integreres, finne ut av ting, lære språket ordentlig, få venner, få jobb i et helt nytt land...det er vanskelig, spennende, morsomt og skremmende alt på en gang. Og det å savne er en tøff smerte...Jeg har savnet Juan Pablo i nesten 5 år, før vi endelig fikk kabalen til å gå opp og finne ut hvor og hvordan vi kunne være sammen. Og nå, når jeg er langt borte fra Norge, hjemme...savner jeg alt og alle der.

Men vi er heldige! Det er 2011, teknologiens gullalder! Det er jo såååå lett å holde kontakten. Det er en av grunnene til at jeg har lyst å blogge. På den måten kan jeg dele det jeg opplever med alle hjemme!

Og det første jeg vil dele...

Jeg lærer stadig noe nytt, f.eks at muffinsformer ikke selges i vanlig matbutikk, man må på spesialbutikk. Det har tatt sin tid før jeg endelig fant en sånn spesialbutikk. Men i går fant jeg den endelig! Og da jeg kom inn dit...Juan Pablo bare lo...I was in heaven! En hel butikk med masse moro sprinkles og former, farger, utstyr osv. Det blir cupcakes til kvelds i dag for å si det sånn!

Så nå må jeg bort å trene litt, så jeg har litt å gå på når cupcakesene er ferdige!

Vi blogges!